HOSPITAL SONGSTAD SOMMEREN 2008
Av Eva Marie Nilsen
På Songstad denne sommeren har det gått for seg litt forskjellige ting.
Det begynte med grisen på gården til Helga som hadde tenkt å nyte sola i det fri
med hestene som gikk i fjellet. Han tok bena fatt, og den kjempe gode planen han
sikkert har brukt lang tid på utvikle virket tilsynelatende veldig bra!
men...... Hestene var ikke akkurat overveldet av det lille dyret, som ikke
nøyde seg med bare å være i selskapet til hestene, men tilogmed prøvde seg på å
være sjefen i flokken. For det var en ting dette lille gryntende dyret med fire
skarpe hoggtenner hadde glemt. Det vokser ikke middagsrester og kraftfor ute i
naturen. Vertfall ikke i den form som han var vandt til å få det i! Stakkaren
ble etter hvert veldig sulten og humøret der etter.
Hestene kommer innimellom ned til gården av seg selv. Jeg tipper det er for å se
om de får kraftfor (som de pleier å få)og denne gangen hadde de og med en hissig
og sulten gris på slep. Hestene forsvarte seg så godt de kunne men ga fort opp
mot den hissige grisen. Stakkar ymir fikk seg en på tygga og dyrlegen ble
tillkalt. Han mente det holdt å smøre på tjøre salve!
Noen dager senere ringte han igjen å sa han hadde tenkt litt på ymir. Han mente
det måtte sys likevel! Dette var på en fredag, og han kunne komme søndagen
etter!Han hadde da gått der siden torsdag!
Lørdag kveld gikk jeg til fjells for å hente han. Etter en god del roping og
plystring dukket det opp en hest, men hvor var resten da? Posen med kraftfor som
jeg hadde med var snart ristet i stykker i mitt forsøk på å lokke til meg resten
av flokken. Etter hvert hørte jeg de, men kunne ikke se de. Dette syns jeg var
litt mistenkelig, så jeg gikk litt til og det dukket etter hvert opp heste hoder
i buskene. En av de var ymir. Han pleier å komme løpende når jeg roper så dette
var merkelig. Jeg tenkte selvfølgelig at noe måtte være galt og det viste seg at
jeg skulle ha rett i det! Den høyre bakfoten hans og halen satt fast i piggtråd,
som igjen satt fast i ett stort grantre!
Herregud, hva gjør jeg nå? Jeg prøvde å få han løs så klart, men det var ikke
mulig. kontantkortet var selvfølgelig ikke penger på så jeg kunne ikke ringe
etter hjelp, og rimelig frustrert og tårevåt tok jeg Gorm med meg ned for å få
hjelp. Det gikk greit i få han løs med avbiter, men ettersom det var seint på
kveld å mørkt var det vanskelig å se hvor mye skadet han var. Var det brudd?
røket sener? Hesten ville ikke gå på foten så tankene raste fort gjennom hodet
mitt. Etter hvert som vi fikk han med oss tråkket han mer å mer på foten å jeg
så litt lysere på situasjonen
.
Neste dag var dyrlegen på plass i stallen igjen å konstanterte at det ikke var
brudd eller ødelagte sener, men blodsirkulasjonen hadde vært stoppet helt og det
satt en kjempe betennelse fra hasen å ned i koden.
Ymir fikk sydd sammen leppen sin etter kampen med grisen og smertestillende samt
penicillin ble satt med sprøyter. Mest sannsynlig har han stått fast i ett til
to døgn, uten verken mat eller vann, så han ble hentet i grevens tid sa
dyrlegen! Men nå skulle det nok gå bra med han! feberen gikk ned etter noen
dager med medicin.
To dager senere stod pluttselig en syk hest til i stallen. Den nydelige
ung-hoppa til helga gikk på tre ben I gudvangen og hadde fått senebetennelse i
en framfot. 39 i feber og ikke i noe strøk. Så etter hun var hentet hjem hadde
vi to pasienter å ta oss av!
De neste dagene gikk det for det meste i sprøytesetting, bandagering, kos og
stelling!
De er begge bra igjen i dag, og går på beite igjen og spiser seg feit og god!
Grisen er kommet i fangenskap igjen og har ikke vert på utflukt etter dette!
Takk og lov...............![]()